Vedklyving

Vedklyvning 1

Bruk en bred og stabil huggestabbe som er like høy som knærne dine. Det er viktig at huggestabben står på et flatt og hardt underlag uten fjæring. Hvis underlaget gir etter, reduseres huggets kraft, og klyvingseffekten blir mindre. Det er som regel lettest å klyve vedkubben fra toppenden. Sett vedkubben så langt unna som mulig, på den borterste delen av huggestabben. Hvis du da bommer på vedkubben, treffer øksen vanligvis huggestabben, og det reduserer risikoen for at du treffer bakken eller beina.

Hold øksen ved enden av skaftet med rette armer når du hugger nedover. Det er sikrere og gir mer kraft. Tilpass avstanden til det som skal hugges ved å flytte beina, ikke armene. Økseskaftet bør helst være vannrett idet øksehodet treffer vedkubben.

Ved

Fersk ved inneholder rundt 45 prosent vann. Før veden brennes, bør vanninnholdet ha blitt redusert til rundt 25 prosent eller mindre, og det har det vanligvis hvis den har tørket over en sommer. Barken, først og fremst never, forhindrer at veden tørker. Ved som er kløvet, tørker derfor lettere enn ved som ikke er kløvet. Det gjør at veden fungerer bedre som brensel, og reduserer risikoen for at den mugner eller råtner.

Ved

Blant våre vanligste treslag har eik og bjørk det høyeste energiinnholdet, deretter følger furu, gran og til slutt asp. De fleste mener at vinteren er det beste tidspunktet for å felle løvtrær. Sag opp stammen i passelige biter med motorsag eller buesag. Klyv veden så snart som mulig. Etter hvert som den tørker, blir den seigere og dermed vanskeligere å klyve. Selv grov furuved er relativt lett å klyve når den er nyfelt, men etter et år er den svært vanskelig å klyve.

Frossen ved er skjør, og svært lett å klyve. Hvis vedpinnene er for smale til å klyve, bør du skave av litt bark på langs, slik at den tørker lettere.

Klyving av stor, kvistrik og knudrete ved

Vedklyvning 4Prøv å hugge langs midten av trestammen, da blir det lettere å klyve ved selv om den har mange kvister. Prøv å hugge tvers gjennom eventuelle kvister. Store vedbiter kan klyves i flere steg.

Vedklyvning 5

Bøy aldri øksen sidelengs hvis den setter seg fast i treet – da kan du brekke biter av eggen, eller skaftet kan knekke. Prøv heller å “pumpe” øksen i skaftets retning for å riste kubben løs.

Vedkubber som er store, knudrete eller fulle av kvister er lettere å klyve ved hjelp av kiler. Bruk to kiler. Slå fast en kile i den ene kanten. Slå kilen ned i kubben med en Sleggeøks eller en slegge, slik at kubben sprekker. Sett neste kile lengre inn mot midten, og slå på den til sprekken utvider seg. Flytt den første kilen forbi den andre, og så videre til hele kubben har sprukket.

Vedklyvning 6Ikke bruk en vanlig øks som kile eller slegge. De er ikke laget for å tåle det, og kan derfor bli ødelagt. Det er kun Sleggeøksen, som er tyngre og har kraftigere sleggenakke med fasede kanter, som er beregnet for å hamre en vedkile med.

Varningstriangel-produkter-vedkilHusk at det alltid er risikoer forbundet med å slå stål mot stål. En stålflis kan slås løs og treffe deg, for eksempel i øyet. Bruk beskyttelsesbriller. Pass på at vedkilen og nakkekanten til Sleggeøksen alltid er faset.

Tørke og oppbevare ved

Torka och forvara ved

Ved må tørke skikkelig før bruk. Før sa man at “veden skal klyves før påske”, for da rekker den å tørke i løpet av våren og sommeren før den skal brennes om vinteren. Hvis man rekker det, kan man felle trærne og klyve veden ved slutten av året, slik at den får tørke om vinteren også, når luftfuktigheten er lavest.

Barken, først og fremst never, forhindrer at veden tørker. Ved som er kløvet, tørker derfor lettere enn ved som ikke er kløvet. Tørr ved mugner eller råtner ikke, og den brenner mye bedre. Hvis vedskiene stables med barken vendt oppover, fungerer barken som et lokk over veden, slik at den tørker saktere.

Torka och forvara ved 2

Ved som legges i en vedstabel må være kløvet, eller i det minste avbarket, for at den skal kunne tørke. Dette er spesielt viktig for løvtresorter, siden de som regel har tettere bark enn grantrær. Sett vedstabelen på tørr og veldrenert mark, helst på et sted med mye sol. Legg et par planker eller pinner nederst, slik at veden ikke ligger på den fuktige bakken. Pass på at det underste laget med ved har barken vendt nedover. Det reduserer risikoen for at det råtner. Stable vedskiene løst med mye luft mellom, og barken vendt nedover, så tørker veden fortere. Før sa man at musa må kunne gå gjennom stabelen. Hvis veden stables langs en vegg, bør du la det være litt åpenrom mellom stabelen og veggen. La gjerne stabelen skrå litt innover, så risikerer du ikke at den raser når den tørker og “setter seg”.

Øverst i stabelen legger du vedskiene slik at de skrår, og vannet renner ned fra stabelen. Bruk taksteinprinsippet. Du kan også sette et opp et skrått tak av planker eller en plate. Ikke dekk sidene. Det må kunne sirkulere luft gjennom stabelen, og mellom stabelen og skråtaket.

Vedhög-torka-och-förvara

Det er også mulig å bygge en rundt vedstabel. Lag en ring av de største vedskiene. Legg mindre og ujevne biter i en haug i midten. Når stabelen er passe høy, kan du bygge den opp på midten og runde den av til en jevn kuppel. Legg det øverste vedlaget som “taksteiner”, slik at regn og snø renner av i stedet for å synke inn i stabelen.

Hvis du skal oppbevare ved innendørs, må du passe på at den er helt tørr, ellers kan du få problemer med fukt og mugg.